Den sensuelle trønder
"Den som tror på myten om den «træge» trønder burde tatt seg en tur på helgas Latinfestival. Der var trønderen lykkelig, hoftevrikkende og sensuell."

Det er ikke ofte man ser det man sa i Olavskvartalet denne helga. Folk hemningsløst dansende på tvers av generasjoner og nasjonaliteter. Alle med et mer eller mindre gigantisk smil om munnen og heftige rytmer bankende i kroppen. Utsolgt på lørdag (750 innefor dorene) og ikke mye mindre torsdag og fredag, gjør at arets festival er den best besøkte i arrangementets treårige historie. Latinbølgen i popmusikken må ta sin del av æren, men samtidig synes det klart at trønderne har et latent dansebehov som blusser opp i mote med denne livsbejærende musikken.

Lørdag var spennvidden stor, fra det rolige og vakre med Voces del Sur, til full dansepakke fra Mambokameratene. Flere vi møtte synes det var for lite fres for tidlig på kvelden. men de fleste fikk fres sa det holdt til slutt. Publikum besto av alt fra de hippe unge via gjerne tanter og godslige onkler til nysgjerrige besteforeldre. Det hadde tydeligvis ingen noe problem med.
Liv Hege, Hilde og Pal Espen er på festivalen for første gang, og angrer ikke på at de dro.
- Ja, vi har det veldig fint. Dette er jo gladmusikk, sier de.
- Jeg blir nesten litt i sydenstemning, ler Hilde, som innrømmer at det først er det siste aret hun virkelig har fatt øynene opp for latinmusikken.
- Selv om jeg har hørt på Gloria Estefan og cant for, sa har det blitt mye mer i det siste. Jeg er mest glad i salsa, og skulle ønske jeg kunne det, sier hun.

Men det var ikke nødvendig å være noen danseløve. Selv om festivalen har arrangert bade tango- og salsakurs, nøyde de fleste på dansegulvet lørdag seg med sin egen høyst personlige stil. Og det er nettopp det som er så bra, ifølge Lise. som nettopp har hatt ei hard okt til Mambokameratene.
- Jeg hadde ikke tort a danse dersom det bare hadde vært flinke folk utpå gulvet, betror hun oss. Jeg skulle gjerne vært flinkere, men det aller viktigste er tross alt at man danser. Det handler om a la musikken bevege kroppen din. Da kan man ikke tenke på om man har de riktige trinnene, smiler hun.
Rusa på dansen
Av den litt eldre garde finner vi Tore og Svein.
- Vi har vel blitt dratt med av kona begge to, men vi er positivt overrasket. Mye fin og temperamentsfull musikk, ler de. Og har de prøvd danseskoene?
- Jo da. det har blitt en svingom eller to. Vi er ikke sa inne på hvordan man skal danse til Latinmusikk, men sann er det vel med de fleste. Det var mye forskjellig utpå der, forteller Svein.
Truls Waagø, er musiker i Tango Concertino, og sitter samtidig i Latinfestivalens styre. Han er blid som ei sol. Dette er vellykket.
- Det som er fint er at vi klarer is samle et sa blandet publikum. Her er det folk fra 20 til 60, og de har det hyggelig sammen. Securitas synes også det er flott a jobbe her, for det finnes ikke brak og trøbbel, sier han stolt.
Og det kan vi se med selvsyn. Den beruselsen som hang over lokalene var ikke først og fremst av alkoholisk art, men mest av den typen som blir framkalt av en stemning og en musikk som feirer dansen, og dermed også vennskapet, kjærligheten og livet.